Etter bisettelsen

01.03.12

Jeg vet ikke
om jeg vil
kalle det
et mørke.

Et ugjenkallelig
opphør
av bevegelse,
morgenrutiner, kveldsstell
og utallige kamper
i kinasjakk.

Vi som fortsatt står
vi ser –
på det hvitmalte
treverket, som
omslutter det som var deg.
Jeg ser deg i øynene
til de andre
og hendene dine har
med frost og vind
brodert et landskap
av blomster
på stentrappene utenfor
kapellet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: