30.11 15:58

30.01.12

Jeg fant en gammel bussbillett i den sorte skinnvesken din,
den som hang i den tomme gangen i leiligheten din med utsikt mot elva.
Nå står det nye hus der og blokkerer horisonten
og jeg må tvinge bort synet av
deg i en sykehusseng.

Det står Trondheim Trafikkselskap på billetten.
To minutter på fire, den tredevte november, trykket i blått.
Honnørbillett, kroner elleve
(maskinlyden av når den skrives ut, rive den av, gå innover)
rullende på tunge sorte hjul gjennom sentrum.
Du med hvite krøller og jeg et midtbybarn med lomma full av Bugg.
Bankende hjerter: avhengig av hverandre, en kollektiv transport.

– Jeg håper hun slipper å ha det vondt lenge sier Bestemor
og jeg nikker og griner og Bestemor, fjellet mitt som aldri gråter,
har den roen i stemmen som man ikke kan forklare, men som forklarer alt.

Og jeg tenker at det er lenge siden bussbilletten var en hvit papirlapp.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: