Saktesommer.

30.10.10

Rart at jeg sitter her
og tenker på den røde fargen
du malte tåneglene med.
Kroppen min var så kort da jeg var liten.
Jeg var nærmere føttene dine, skoene dine og skjørtekanten,
da.
Nå ruver jeg over deg som en flyvemaskin.
Jeg må rope ned til deg, for du hører knapt, og fuglenavn har satt seg i synet

Men jeg husker
varme seige somre,
hvor du stod på trappa di
med lange tær som stakk litt ut over
damesandalene
og rød lakk på alle ti –
armene hvilende i kors
og jeg stod andpusten
på grusen inne i gården
med spørsmål om solbæris.

Reklamer